Viser arkivet for stikkord die

Der Afro von Paul Breitner

Paul Breitner fikk tilnavnet ”Der Afro” på grunn av sitt store, krøllete hår.


Som bildet viser var Breitner fullt på høyde med Kevin Keegan

I 1996 ga de tyske (skøyer)punkerne Die Ärzte ut en snaue to minutters hyldest til Breitners hårmanke. Låta er fra Le Frisur, et konseptalbum om nettopp frisyrer.

Paul Breitner var villmannen og rebellen i tysk fotballs storhetstid. Han startet som eventyrlysten venstreback, men nøyaktig som i sitt politiske ståsted flyttet han seg etter hvert inn mot midten. Både for Real Madrid og etter sitt comeback på landslaget inntok han rollen som midtbanegeneral.

Breitner slo gjennom som 19-åring på et Bayern München i ferd med å etablere seg som et av Europas beste lag; med spillere som Franz Beckenbauer, Sepp Maier og Gerd Müller. Kort tid før sin 21-års fødselsdag var han med å vinne EM for Vesttyskland og to år senere scoret han på det uhyre viktige straffesparket som brakte Vesttyskland ajour i VM-finalen mot Nederland. Til back å være vandret Breitner ualminnelig fritt rundt på banen, men han var taktisk og teknisk sterk og i besittelse av et knallhardt spark, som sammen med den imponerende hårmanken skulle bli hans varemerke.

Utenfor banen forsøkte Breitner å gjøre seg til ikon for maoistene og ble blant annet berømt foreviget lesende kommunistisk propaganda med en Mao-plakat i bakgrunnen. Skulle Breitner ha vært oppriktig kommunist kunne han neppe ha valgt en dårligere karrierevei enn ved å spille for de to høyreorienterte høyborgene Bayern München og Real Madrid (som han sluttet seg til i 1974). Snarere var Breitner en provokatør; alltid på kant med autoriteter, inkludert lagkammeraten, den erklært konservative Franz Beckenbauer. I takt med maoismens generelle nedtur – og viktige sponsorkontrakter – trakk Breitner seg lengre og lengre vekk fra politiske manifestasjoner. Men han var den eneste spileren som sto opp mot den argentinske militærjuntaen og boikottet VM i 1978.

Etter en lengre landslagspause vendte han i 1982 tilbake og var med på å sikre Tyskland sølv og ved samme anledning bli den første europeiske spiller som har scoret i to VM-finaler.

Den skjeggprydede mannen med jernansiktet var aldri redd for å si hva han mente, noe som stadig skapte kontroverser. Den største oppsto utvilsomt på slutten av 90-tallet, da han var landslagssjef kun i 17 timer. Etter å ha fått jobben, kvesset han pennen mot flere sentrale skikkelser i forbundet, og slikt ble selvsagt for drøy kost. En fin fyr, som scorte fine mål: