Viser arkivet for stikkord rock

Heia Norge

I dag er det VM-kvalifiseringskamp. Da passer det kanskje bra med denne:

Nå er'e VM

Milli Takim

Stavangerbanded Helldorado har i tillegg til konserter i England og Tyskland også turnert i Østerrike, Sveits, Ukraina og Tyrkia. Spesiell oppmerksomhet har de fått i Tyrkia, hvor de flere ganger har opptrådt på riksdekkende TV! I forbindelse med EM i fotball 2008 ble en tyrkisk versjon av sangen «A Drinking Song»brukt til offisiell EM-låt for det tyrkiske fotballandslaget:

Originalen hører du her:

Heia Vålenga

Heia Vålenga

På flukt fra militærtjeneste i Norge stiftes hardrockbandet Titanic i Frankrike i 1969. Titanic var det første norske bandet som gjorde stor suksess utenfor Skandinavias grenser, og det eneste frem til midten av 80-tallet som virkelig var internasjonalt kjent (noen Fredrikstad-supportere vil sikkert bli sinte fordi jeg ikke nevner Aunt Mary, men pytt). I 1973 slapp de albumet Eagle Rock, som i tillegg til en rekke Deep Purple- og Uriah Heep-inspirterte låter også inneholdt det som vel må være den eneste hyllesten til et norsk fotballag innspilt i London av et rockeband i eksil – Heia Vålenga

Whole Wide World 4 England

Hele 29 singler ble suppet til fotball-VM 2006 i Tyskland. En av dem var en re-write og nyinnspi
lling av Wreckless Eric, en kjær artist jeg husker fra gode, gamle Stiff Records. Her er den nye versjonen av hans kanskje største hit

Fearless

På det merkelige Pink Floyd-albumet Meddle fra 1971 (fra 23 minutter episk og pompøst Echoes til 3 minutter lettbent og solstekt St Tropez) finner du sangen Fearless. Ikke en fotballsang i seg selv, men den er mer eller mindre perforert av The Kop som synger You’ll never walk alone. For sikkerhets skyld avsluttes sporet av The Kop i ensom majestet.

Top Of The World

Englands World Cup sang for 1998

Tubthumping

Strengt tatt en politisk orientert sang, en hyllest til “vanlige” folks evne til å ha det bra, a good time, til tross for at de hele tiden blir holdet nede (knocked down) av fattigdom og ulikhet, men ble på en måte selve hovedlåta til fotball-VM i ’98.

We're On The Ball

The Official England World Cup 2002 Song

Vindaloo

Fat Les er et engelsk band bestående av Alex James fra the Blur, skuespilleren Keith Allen og kunstneren Damien Hirst. Sangen, Vindaloo var en uoffisiell England-sang til VM i 1998. Navnet kommer fra den sterke curryretten som spises av mange engelske fotballsupportere, skylt ned med store mengder Lager. Videoen er forøvrig en parodi på The Verve video Bitter Sweet Symphony

Supermann

Da Ulf Nygaard og Jo Bakke i Folk og Røvere puslet sammen skiva Ting vi skal gjøre før vi dør måtte en hyllest til fotballivet på 70-tallet selvfølgelig med. Og hva var vel mer naturlig for Nygaard enn å ta kontakt med Arne Scheie, hans barndomshelt og fotballkamerat fra barndommen på 70-tallet.
Scheie og 10 år gamle Ulf pleide nemlig å snike seg unna kaffeslaberasene og stikke inn på kjøkkenet for å lytte til fotballresultater på BBC i Aurskog. 10-åringen var så kunnskapsrik i engelsk fotball at Scheie til slutt maktet å omgå det engelske fotballforbundets regler og ta med Ulf i kommentatorboksen på Wembley.
Scheie plukket ut 250 fotballhelter som Ulf Nygaard skulle lage Supermann av. Ikke alle er kommet med.
Jeg pleide å vente på postbudet halv seks hver fredag morgen for å få vite hva som var Tippekampen. Da jeg ble kjent med Arne, fikk jeg vite det av ham. Det var stort å være eneste gutt i bygda som visste hva som ble tippekamp har Ulf sagt i et intervju med TV2.
Samme sted sa Scheie:
Ingen dro jo til England på den tiden. Folk var ekstremt interessert, og med kun en kanal samlet det jo familiene foran skjermen. Det var det folk snakket om på mandagen.

Soccer Superstar

En skikkelig sviske med den engelske skuespileren og sangeren Jess Conrad. Tanya Tenola er forresten også med og synger (everybody involved must be named and shamed) . . .

The Game


Tackhead (også kjent som The Maffia eller Fats Comet) er en gruppe som vel var mest aktive på 80- og tidlig på 90-tallet. De laget musikk i skjæringspunktet melom funk, dub, industriell musikk og electronica; industriell hip hop, om du vil. Tackhead eksperimenterte tidlig med sampling, og på en av singlene samplet de ikke bare the Kop, de fikk en nå legendarisk kommentator med på gjestevokal. Ikke som sample; Brian Moore stilte opp i studio og gjorde jobben “live”.

Tackhead featuring Brian Moore – The Game {You’ll Never Walk Alone}

Bønda i fra nord

Born in England

Three Lions

World in motion

Strachan

Gordon Strachan, skotten som først utfordret Celtic og Rangers dominans i Skotland med Aberdeen, så ga et solid bidrag til at Manchester United vant FA Cupen i ’85, før han ble solgt og var sterkt medvirkende til at Leeds til slutt beseiret Manchester United og vant den siste sesongen av den gamle fotballigaen før opprettelsen av Premier League. Her hylles Strachan og Leeds av The Hitchers fra Limerick, Ireland.

På grensen til en klubbsang, men inneholder noen så gode formuleringer i forhold til å være gift med en som ikke forstår det store ved fotballen at det får gå . . .

She waited for the match to start
to start a fight up with me.
She said, “what’s that you’re watching?”,
“It’s a Programme about art”.
She said, “A Programme about art?”, I said
“A programme about art” and then the greatest
midfield artist of them all walked out onto the park.
The crowd were on their feet and they whistled and
they cheered for the tiny wee Scotsman
with the copper coloured hair.
She said, “You just don’t care, You never listen you know”
Lukic out to Wetherall and Wetherall to Dorigo.
Dorigo knocks it on to Fairclough, Fairclough looks for Speed.
Now she’s ranting like a lunatic, “I’m switching off that telly”.
“Look at me while I’m talking to you!”
To Strachan now -puts Kelly through
There’s one man pulling all the strings and twenty-two
know damn well who.
The air begins to thicken. Inside the box Strachan has stricken
The gap unfilled -he makes the kill -One-Nil

She waited for the match to start
to start a fight up with me.
She said, “what’s that you’re watching?”,
“It’s a Programme about art”.
She said, “A Programme about art?”, I said
“A programme about art” and then the artist
tackles perfectly and floats over the park
to the waiting Rodney Wallace who knocks
it back in to Deane and now the Deane Machine
to McAllister and McAllister’s just seen
that Gordon Strachan slipped his marker
and he’s free now in space
he’s got ‘em pouring forward spraying the ball
all over the place.
Now Gary Speed is involved again, he steadies the ball.
“am I talking to myself?”, she says, “or talking to the wall?”
“Will you look at me while I’m talking to you!"
To Strachan now -puts Fairclough through
There’s one man pulling all the strings and twenty-two
know damn well who.
The air gets even thicker.
The ‘keepers quick -Gordon Strachan’s quicker.
The gap unfilled -he makes the kill -Two-Nil.

She waited for the match to start
to start a fight up with me.
She said, “what’s that you’re watching?”,
“It’s a Programme about art”.
“If you don’t take your grief and bad vibes and get out of my face
I’m gonna sit right here and whistle my way through Melrose Place”

You could’ve lit the air in the room with a matchstick,
McAllisters cross sets up Strachans hat-trick
The gap unfilled -Strachans skill -Three-Nil

The Referee's Alphabet

En klassiker fra Birkenheads satiriske, sardoniske og av og til surrealistiske sønner:

The A is for my authority, which many players seem to question
Thinking they’re somehow going to make me change my mind
B is for babies, which a lot of managers cry like after a decision has not gone their way
C is for the continual criticism I receive from the touchline
Get back in your technical area!
D is for the dunderheads who seem to think we have a conspiracy against their particular team
E is for the eerie silence which echoes around the ground when I’ve booked a home team’s player and it’s obvious to everyone that he deserved it
F is the farce into which most games would descend if we weren’t there
The G is for the gnarled face of someone who’s on £90,000 a week and reckoned he should have had a throw in
H is for handball, which has to be intentional, and very rarely is
If only people would study the rules more
I is for innocence, pleaded by many a doe-eyed defender after they’ve just scythed down that tricky winger
J is for ju-jitsu, which I quite intend to display given a dark alley and some of the narky blerts I’ve encountered
K is for the kissing of the badge
How ridiculous that looks 6 months later when they’re at another club
L is for lip reading, at which you don’t have to be an expert to see how odious some people are
M is for the mistakes we sometimes make
Surely a bit of controversy is part of the game’s appeal?
The N, the N is for the numbskull who during the Boxing Day game asks me what else I got for Christmas besides my whistle
“An afternoon with your wife mate”
The O is for offside, which many forwards tell me they simply could not have been
The P is for the penalty shootout
Great drama and no pressure on me
The Q is the quiet word which I sometimes need to have with some of the more fiery participants
I usually choose the word ‘pleat’
R is for running backwards
A difficult skill which the pundits never seem to appreciate
S is for the suggestion that I should have shown a card of some sort to a player who’s just been awarded a free kick
(Sorry I got all that wrong the S again, OK the S)
The S is the suggestion that I should show a card to an opponent
By a player who’s been awarded a free kick
He himself is more in danger of getting one for that
T is for the twenty-one man brawl
Which is basically an embarrassing scene of pushing and shoving
U is for the umpire which I sometimes wish I’d been instead
You never hear a cricket crowd chanting “who’s the bastard in the hat?”
The V is for vitriol, vilification, vendetta and volley of verbal abuse
Some good bird noises there Paul
W is for Walter Pidgeon
Whose Mr. Griffiths in “How Green Was My Valley”
I may have started to sound like during this song
“Where was the light I thought to see in your eye?”
He says that to a young Huw, played by Roddy McDowell
The X
The X represents the sarcastic kiss planted on my forehead
By a swarthy Portuguese centre half whom I’ve just dismissed
The Y is for Yate
The kind of town that referees come from
And the Z
Well the Z could be for Zidane, Zico, Zola, Zubizaretta, Zoff
Even Zondervan
But is in fact for the zest with which we approach our work
Without this zest for the game, we wouldn’t become refs
And without refs, well – zero
See also Zatopek, Zeus
Zeal Monachorum
Had a caravan there – static – naturally

Wouldn’t it be fun
If they gave the ref a gun

The Footie Song

Winter of 79

Heller ikke en ren fotballåt, men får være med i disse finanskrisetider på grunn av dette verset:

All you kids that just sit and whine
You should have been there back in ‘79
You say we’re giving you a real hard time
You boys are really breaking my heart
Spurs beat Arsenal, what a game

Siden den er skrevet i forkant av den vanskelige vinteren den omhandler, ble ikke alt slik Tom så det for seg: Arsenal slo (selvfølgelig) Spurs (1-0) i desember 1979.

Exotic Football Calypso

Soccer Ball (In The Face)