Viser arkivet for august, 2009

Even Men With Steel Hearts

I tider da casuals igjen lager bråk, både her hjemme og ute i Europa, er det fint å trekke fram bikkja på banen:

Even men with steel hearts love to see a dog on the pitch
It generates a warmth around the ground that augurs well for mankind
And that’s what life’s about

Trouble is these days you never see a dog on the pitch.

Bikkja i bakken er et velkjent begrep, men bikkjene er altså på banen også.

Noen ganger til hjelp:
Fotball-VM i England i 1966 fikk en temmelig uvanlig helt, hunden Pickles. Like før VM-turneringen startet, hadde Jules Rimet-pokalen blitt stjålet fra et utstillingslokale. Pickles greide å snuse pokalen frem, innpakket i avispapir lå den gjemt blant noen busker i London.

Noen ganger til irritasjon:
Dommer Tore Hansen ga rødt kort til ei bikkje som løp ut på banen under en 3.-divisjonskamp i Kvinesdal.
I en cupkamp mellom Byåsen og NTNU i 2008 ble Byåsenspiller Gøran Hosen bitt av en hund da han løp etter en ball langs sidelinjen.
Samme år måtte Stokes stjerneving Liam Lawrence stå over et par kamper fordi han tråkket over da han skulle skritte over hunden sin i trappa.
Chic Broadie, tidligere Brentford-keeper, fikk hele karrieren lagt i grus av en bikkje som stormet banen under en kamp i 1970. Hunden tok ut Broadies kne for godt, og keeperen selv oppsummerte episoden slik: Bikkja var kanskje liten, men den var solid.

Men oftest til glede:

Verre var det imidlertid for den indonesiske fotballspilleren Mistar. Han døde, bare 25 år gammel, trampet i hjel av en flokk griser som sprang over treningsfeltet i 1995.

I'm In Love With A Football Hooligan

I asked my baby if she’d like to come & play
She said no way honey it’s a Saturday
I know a place where we can have some fun
Let’s go and see Chelsea try & kill someone!

The Sultans Of Ping FCs I’m In Love With A Football Hooligan
føles som en passende låt å trekke fram etter denne ukens Carling Cup-oppgjør mellom West Ham og Millwall

Oppgjør mellom West Ham- og Millwallfansen er ikke noe nytt. Dette er et av de bitreste oppgjørene i England, til tross for at de knapt noen gang har spilt i samme divisjon. Historien går tilbake til 20-tallet og rivaliseringen mellom to skipsverft på hver sin side av Themsen. The Millwall, London and Surrey docks, var Millwall og The Royal docks var West Ham. Begge klubbene kommer opprinnelig fra Øst-London, men Millwall flyttet over elva, til Sør-London, i 1910. Så var det gangsteroppgjørene; Øst-London hadde the Krays og Sør-London hadde the Richardsons. Også disse gikk løs på hverandre. Historien kjenner få grenser for hat mellom disse to klubbene, men det er er altså mer enn West Ham mot Millwall, det er bydel mot bydel, Øst-London mot Sør-London.

Mer West Ham vs Millwall-slossing kan du se i filmen Green Street:

La Vida Tombola

Hørte denne første gang da jeg så Emir Kusturicas film Maradona på Cinematecet:

Her er et klipp fra filmen, der Manu Chao spiler for Gud:

Og filmen? Veldig severdig, trailer her:

Theme From Sparta FC

Et fantastisk band og en fantastisk låt. Kanskje mest kjent fordi den blir brukt som bakgrunsmusikk på BBCs Final Score. The Falls frontmann Mark E Smith er absolutt en fan av fotball, men dette er ikke en fotballåt. Snarere en parodi på krasse, voldelige fotballsanger. Det er aldri ett å forstå Mark E Smiths tekster, men kanskje prøver han å si at store krigerfolk, som Spartanerne, Korsfarerne, eller kanskje Taliban, kan hende fremstår som en utvalgt og overmenneskelig gruppe, men strengt tatt er de bare som hooligans flest, en gjeng med gutter som liker å få ut litt aggresjon.

Match Of The Day

Big In Japan var en slags omvendt post-punk supergruppe (de fleste ble langt mer kjente for det de gjorde etter at bandet gikk i oppløsning) fra Liverpool. Denne sangen (en av totalt 7 låter de ga ut) er en hommage til BBCs fotbalsending med samme navn; Match Of The Day:

Lover In The Snow

Vokalisten i utmerkede Weezer, Rivers Cuomo, har et stort hjerte for fotball. Eller soccer, som de sier der han kommer fra. Starter med en rørende monolog om fotball, fedre, sykdom og musikk. Selve låta har vel strengt tatt ikke så mye med fotball å gjøre, evt bortsett fra at det kan være godt å gå ut i regnet å sparke til ballen når kjærlighetslivet ikke er på topp? Uansett: Lover In The Snow

Heia Norge

I dag er det VM-kvalifiseringskamp. Da passer det kanskje bra med denne:

Nå er'e VM

Milli Takim

Stavangerbanded Helldorado har i tillegg til konserter i England og Tyskland også turnert i Østerrike, Sveits, Ukraina og Tyrkia. Spesiell oppmerksomhet har de fått i Tyrkia, hvor de flere ganger har opptrådt på riksdekkende TV! I forbindelse med EM i fotball 2008 ble en tyrkisk versjon av sangen «A Drinking Song»brukt til offisiell EM-låt for det tyrkiske fotballandslaget:

Originalen hører du her:

Heia Vålenga

Heia Vålenga

På flukt fra militærtjeneste i Norge stiftes hardrockbandet Titanic i Frankrike i 1969. Titanic var det første norske bandet som gjorde stor suksess utenfor Skandinavias grenser, og det eneste frem til midten av 80-tallet som virkelig var internasjonalt kjent (noen Fredrikstad-supportere vil sikkert bli sinte fordi jeg ikke nevner Aunt Mary, men pytt). I 1973 slapp de albumet Eagle Rock, som i tillegg til en rekke Deep Purple- og Uriah Heep-inspirterte låter også inneholdt det som vel må være den eneste hyllesten til et norsk fotballag innspilt i London av et rockeband i eksil – Heia Vålenga

Whole Wide World 4 England

Hele 29 singler ble suppet til fotball-VM 2006 i Tyskland. En av dem var en re-write og nyinnspi
lling av Wreckless Eric, en kjær artist jeg husker fra gode, gamle Stiff Records. Her er den nye versjonen av hans kanskje største hit

Fearless

På det merkelige Pink Floyd-albumet Meddle fra 1971 (fra 23 minutter episk og pompøst Echoes til 3 minutter lettbent og solstekt St Tropez) finner du sangen Fearless. Ikke en fotballsang i seg selv, men den er mer eller mindre perforert av The Kop som synger You’ll never walk alone. For sikkerhets skyld avsluttes sporet av The Kop i ensom majestet.

Top Of The World

Englands World Cup sang for 1998

Tubthumping

Strengt tatt en politisk orientert sang, en hyllest til “vanlige” folks evne til å ha det bra, a good time, til tross for at de hele tiden blir holdet nede (knocked down) av fattigdom og ulikhet, men ble på en måte selve hovedlåta til fotball-VM i ’98.

We're On The Ball

The Official England World Cup 2002 Song

Vindaloo

Fat Les er et engelsk band bestående av Alex James fra the Blur, skuespilleren Keith Allen og kunstneren Damien Hirst. Sangen, Vindaloo var en uoffisiell England-sang til VM i 1998. Navnet kommer fra den sterke curryretten som spises av mange engelske fotballsupportere, skylt ned med store mengder Lager. Videoen er forøvrig en parodi på The Verve video Bitter Sweet Symphony

Supermann

Da Ulf Nygaard og Jo Bakke i Folk og Røvere puslet sammen skiva Ting vi skal gjøre før vi dør måtte en hyllest til fotballivet på 70-tallet selvfølgelig med. Og hva var vel mer naturlig for Nygaard enn å ta kontakt med Arne Scheie, hans barndomshelt og fotballkamerat fra barndommen på 70-tallet.
Scheie og 10 år gamle Ulf pleide nemlig å snike seg unna kaffeslaberasene og stikke inn på kjøkkenet for å lytte til fotballresultater på BBC i Aurskog. 10-åringen var så kunnskapsrik i engelsk fotball at Scheie til slutt maktet å omgå det engelske fotballforbundets regler og ta med Ulf i kommentatorboksen på Wembley.
Scheie plukket ut 250 fotballhelter som Ulf Nygaard skulle lage Supermann av. Ikke alle er kommet med.
Jeg pleide å vente på postbudet halv seks hver fredag morgen for å få vite hva som var Tippekampen. Da jeg ble kjent med Arne, fikk jeg vite det av ham. Det var stort å være eneste gutt i bygda som visste hva som ble tippekamp har Ulf sagt i et intervju med TV2.
Samme sted sa Scheie:
Ingen dro jo til England på den tiden. Folk var ekstremt interessert, og med kun en kanal samlet det jo familiene foran skjermen. Det var det folk snakket om på mandagen.

Soccer Superstar

En skikkelig sviske med den engelske skuespileren og sangeren Jess Conrad. Tanya Tenola er forresten også med og synger (everybody involved must be named and shamed) . . .

The Game


Tackhead (også kjent som The Maffia eller Fats Comet) er en gruppe som vel var mest aktive på 80- og tidlig på 90-tallet. De laget musikk i skjæringspunktet melom funk, dub, industriell musikk og electronica; industriell hip hop, om du vil. Tackhead eksperimenterte tidlig med sampling, og på en av singlene samplet de ikke bare the Kop, de fikk en nå legendarisk kommentator med på gjestevokal. Ikke som sample; Brian Moore stilte opp i studio og gjorde jobben “live”.

Tackhead featuring Brian Moore – The Game {You’ll Never Walk Alone}

Bønda i fra nord

Born in England

Three Lions

World in motion